Det er proteinene (kjøttet) som gir allergireaksjonene... også fra slike dyr som sauen.
Allergi betyr at kroppen overreagerer på proteiner som den blir eksponert for. Reaksjonen fra immunapparatet SKAL jo være der, men ved allergi er ikke lenger reaksjonen hensiktsmessig. Så kroppen reagerer ikke bare litt, men uhyre voldsomt selv på minimale mengder stimuli.
Utrolig lite gir altså EKSTREM reaksjon:
Mengden allergen, dvs det eller de proteinbitene som gir en allergisk reaksjon, er ikke avgjørende for reaksjonen til kroppen. Pollen, muggsoppsporer, forskjellige middtyper, fordøyde biter av mat - alle disse allergenene er svært SMÅ, men selv i ørsmå mengder kan de føre til store plager, som utslett, kløe og diare. Allergi på dyr er veldig likt allergi på mennesker. Så akkurat de samme mekanismer gjelder for dyr som hos mennesker, men allergi-ORGANENE er forskjellige.
Hos mennesker er det helst lungene som er allergiorganet, dvs LUFTVEIS-plager, som høysnue og astma. Men hos hund og katt er det huden som er allergiorganet, dvs nesten alle former for allergi gir HUD-plager.
Derfor blir gjentatte hudproblemer oftest utredet med mistanke om en underliggende allergi.
Allergiutredninger tar tid, det skal tas mange prøver, og koster penger.
Her kommer det videre en opplisting av vanlige allergener hos hund og katt, samt en beskrivelse av en vanlig allergipasient, og behandlingen av den.
Fôrallergi:
Her vil bestanddeler i maten gi en allergilignende reaksjon i mage og tarm, som oftest i form av gjentatte episoder med uforklarlig diare.
Eiere ønsker ofte blodprøve for å teste ut fôrallergi. De testene som er på markedet i dag holder ikke mål. De fleste hunder og katter har ingen allergisk reaksjon overfor fôrbestanddelene, men bare en intoleranse. Diagnosen "fôrallergi" må verifiseres ved hjelp av en eliminasjonsdiett, dvs en veldig strengt gjennomført fôring med spesialdiett over 1,5 til 2 måneder.
Atopisk dermatitt = allergi som gir hudutslett og kløe:
Kløende hud med utslett er en typisk problemstilling vi ser i praksis. Ofte skal en god del andre ting enn allergi utelukkes først: Utvendige og innvendige parasitter som midd, lopper og lus, samt innvollsorm, gjennomgang av fôringsregime (får dyret fullkost?), kontaktallergi fra sele/bånd/liggeunderlag, hudbetennelser, medfødte hudproblemer i enkelte raser, hormonfeil? SÅ kan man utrede videre.
Blodprøvetest for allergi: Man kan velge å teste for 12 eller 24 allergener. Den viktigste grunnen for å gjennomføre denne testen er at man ønsker å identifisere de enkelte allergenene, for å unngå kontakt, eller for å fremstille en allergi-"vaksine" = immunterapi. Immunterapi er særlig aktuelt for pasienter yngre enn åtte år.
Innendørspanel: Velges oftest dersom dyret reagerer med kløe hele året:
Husstøvmidd type 1
Husstøvmidd type 2
Lagermidd
Høymidd
Melmidd
Kattehudceller
Kakkerlakk
Forskjellige muggsopper: Alternaria, Cladosporium, Aspergillus, Penicillum
Loppespytt
Utendørspanel: Velges oftest hvis det er sesongbetont kløe:
Forskjellige pollen fra: Timotei, Hundegras, Engrapp, Raigras, Syre, Smalkjempe, Stornesle, Melde, Burot, Or, Eik, Bjørk, Svingel, Englodnegras, Kvein, Alm, Bøk, Hassel, Lønn
Ambrosia
Lagermidd type 1+2
Husstøvmidd
Loppespytt
Gjærsoppen Malassezia kan gi hudplager hos hunder og katter, også som hudallergi (atopisk dermatitt). Det kan være aktuelt å teste mot denne også.
Hudbiopsier:
Videre utredning kan inkludere biopsier av hud, dvs at vi skjærer ut hudbiter og sender disse til analyse. Dette for å gi ytterligere informasjon. Gjøres bare i svært vanskelige tilfeller.
Behandling av allergi:
Det viktigste er jo å prøve å unngå kontakt med det allergenet (-ene) som dyret reagerer på.
Her kan man hjelpe med for eksempel å:
- Fjerne støvsamlere som tepper (ved middallergi)
- Unngå å la hunden ligge ute på gresset (ved gresspollen-allergi)
- Skylle eller vaske dyret ofte, for å fjerne midd/pollen/muggsopper fra pelsen.
- Bruke oljer som kan støtte hudens oppbygging (omega-3 og -6 fettsyrer).
- Medisiner som demper allergimekanismen (antihistaminer)
Ofte vil bare disse tingene gjøre kløen og hudproblemene mye bedre. Men på noen dyr er allergien så sterk at vi må gjøre ytterligere tiltak.
- Immunterapi: Hyposensibiliseringsekstraktet er et legemiddel som må bestilles på registreringsfritak. Gis i form av sprøyter som eier læres opp til å sette selv. Tiltagende større dose over lang tid gir en "vaksine"-effekt i kroppen. Virker i ca 60% av tilfellene.
- Immundempende medisiner: For dyr eldre enn 8 år, eller der eierne er skeptiske til sprøyter, kan vi starte behandling med et immundempende stoff, Atopica eller Prednisolon (=kortison).
Dette er Oprah, men hun har ikke talkshow på TV. Derimot kommer hun inn i oktober og eier Tom sier hun har hatt kløe over hele kroppen, kanskje helt siden de overtok hunden. Hun biter seg på bakbeina og oppe på forbeina, hun får sår mellom tredeputene på begge forbein. Tom mener det er verst i røyteperiodene vår og høst, men at hun klør seg noe generelt hele tiden.
Her hos oss på undersøkelsesbordet virker Oprah i fin form forsåvidt, men har et litt "møllspist" utseende. Når man forsøker å klø henne litt, starter Oprah raskt å klø med sine egne bein også. Huden er rødflammet flere steder.
Siden kløen har vart lenge og det er årstidsvariasjoner, så er det ikke så vanskelig å tenke allergi. At vi snakker om en schæfer, gjør det også nokså sannsynlig. Behandling i dag er å dempe hudbetennelsen med antibiotika + å roe kløen ved å bruke kortison. Vi tar ut en blodprøve for å sjekke for mulig underliggende allergi.
En uke senere får vi svar fra laboratoriet om at Oprah er POSITIV (dvs utslag på testen) for innendørsallergener. Eier Tom ønsker at vi skal gå videre med dette, så vi blir enige om en utvidet blodprøvesjekk med testing for spesifikke allergener. Enda en uke senere får vi vite at det er spesielt 3 allergener som Oprah reagerer på, nemlig husstøvmidd, lagermidd og melmidd. Tom ønsker å forsøke en autovaksine, og den får vi tilsendt via apoteket etter 3 uker.
Både matmor og matfar kommer opp på klinikken for å lære å sette sprøyter. Begge får trene til de føler seg trygge, og Oprah får den første sprøyten her. Nå blir det Tom og kona som skal gjøre resten av jobben, som består i å gi injeksjoner med stadig lengre mellomrom, men i stadig større doser av disse allergenene (middene).
På telefon i februar, så sier Tom at det går bra. Det har vært helt greit å sette sprøyter og hunden har ikke reagert noe negativt. Det er litt for tidlig å si hvordan det går med allergien, for det kan ta så lang tid som 3-6 måneder før vi tydelig ser om sprøytingen har hatt effekt. Men så langt, så godt.
Og hva hvis dette ikke virker?
Da har vi flere muligheter, den første er Atopica: Dette er ciclosporin som er det mennesker får når vi får nye organer, for å hindre avstøtning. Så immunapparatets respons dempes, nesten alle blir tydelig bedre. Ulempen er prisen, og at man må gi medisiner resten av livet. Det som er bra, er at man ikke får de samme bibirkningene som ved bruk av kortison.
Den andre muligheten er kortison: Selges under navnet Prednisolon. Demper også immunapparatets ville reaksjoner, er billig. Men må også brukes hele tiden, som minst mulige dose. Etter å ha brukt dette i 2 til 3 år, vil de mange - ikke alle - dyr få tydelige bivirkninger som sid buk, tynn hud, symmetrisk håravfall, slapp muskulatur.