FROGN SMÅDYRPRAKSIS 30 ÅR!

KAMPANJE MED KASTRERING OG STERILISERING

I FEBRUAR OG MARS, HAR VI EN KAMPANJE FOR KATTER; FOR Å SØRGE FOR AT FLEST MULIG FÅR STERILISERT OG KASTRERT KATTENE SINE. I ÅR OGSÅ MED FÓRING SOM TEMA. KAMPANJEN ER LAGT OPP SLIK AT DU SOM KUNDE FÅR DET NOE BILLIGERE, SAMTIDIG SOM VI VIL FOKUSERE PÅ VIKTIGHETEN AV Å ID-MERKE KATTENE OG FÓRE DEM RIKTIGST MULIG. ID-MERKINGEN HØRER MED I JOBBEN/PRISEN.    

Nå i 2018 blir prisene:
Prisen for å kastrere og ID-merke en hannkatt vil være 1250,- på dagtid. (Vanlig pris 1900,-). Er katten ID-chipet tidligere, blir prisen 1125,- på dagtid.
Prisen for sterilisering og ID-merking av hunnkatt vil være 1875,- på dagtid. (Vanlig pris 2688,-). Er katten ID-chipet tidligere, blir prisen 1813,-.
Kveldstillegg er på 150,-.
Skjerm er inkludert til hunnkatt, body (250,-) kommer i tillegg til prisen.

HVORFOR kjører vi kampanjen?
1) Katter formerer seg raskt. På 2 år, hvor mange kattunger kan det bli?
Katter kan bli drektige allerede som 5 måneder gamle, og går drektige i 2 måneder. Gjennomsnittskull er 6 kattunger per gang. Mammakatten kan igjen bli brunstig samme dagen (!) hun har født sitt første kull. Så får hun nytt kull med 6 unger etter 2 mnd til osv. Kattungene kan igjen bli drektige og få sine 6 kattunger hver etter nye 5 måneder. Og så kan det igjen bli barnebarn etter nye 5 måneder. På 24 måneder, dvs 2 årsdagen til mammakatten: 1 katt er blitt til 949 katter!!!!😮
Hvis du vil se regnestykket kan du sjekke nederst.

Dette gjør at vi hvert år får inn altfor mange katter som skal avlives fordi det ikke er nok eiere til alle sammen. Det er, for å si det som det er, den verste jobben som finnes å avlive unge, friske dyr. Derfor så har vi som prinsipp her på klinikken hos oss, at DET gjør vi bare ikke, så sant vi kan få til andre løsninger. Kastrering har alltid fungert. Tidligere var p-piller også med som løsningen på problemet. Etter hvert så vi at fryktelig mange katter fikk jursvulster av p-pillene. En annen ting var at selv om eiere generelt er flinke til å gi p-pillene, så skjedde ganske ofte en glipp med dosering, piller som ble kastet opp osv, med det resultat at det ble kattunger likevel. Dessverre hadde disse p-pille-kattungene ofte misdannelser og adferdsforstyrrelser. Generelt sett er tilstanden rundt problemet eierløse katter i Norge, blitt ganske så bra fordi så mange etterhvert har valgt å kastrere/sterilisere. Men vi må hele tiden fortsette arbeidet med å begrense kattebestanden, og det er alle eieres ansvar å sørge for at ikke deres katter kommer i "uløkka".

2) I tillegg har vi fått en enorm nedgang i antall jurkreft-tilfeller hos hunnkatter etter at kastrering/sterilisering ble det vanlige. Dette fordi p-pillene hadde som bi-effekt at kattene fikk jursvulster. Nesten 25 % (!) av kattene fikk kreft. Nå som vi heller kastrerer og nesten aldri lenger skriver ut resepter på p-piller, såer dette blitt svært sjelden, kanskje bare 1-3% av hunnkattene får jursvulster nå.🙂

3)Mindre bråk og markering, mindre slåssing og bilpåkjørsler. Faktisk så blir det mye leven ut av kattenes brunstliv. Hannkattene som skal holde reviret sitt i hevd, farter langveis avgårde og slåss ofte. Dette fører til jaging av hverandre over bilveier, med påkjørsler som resultat. I tillegg er det mye slåsskader og betennelser etter bitt. Dette koster mye penger å få utbedret hos dyrlegen, samt mye lidelse hos kattene. Det blir også mye midre kattehyling når alle er kastrerte. I dagens samfunn bor vi så tett på hverandre, og tettheten av katter øker tilsvarende. Så for nabofredens skyld er det også viktig at kattene blir opererte.

4)ID-merkingen er nødvendig for å finne tilbake til eierne. Dette kan være med på å redde liv f eks når vi får inn sterkt skadede katter som vi ser at trenger kostbar hjelp for å bli friske. Og friske KAN de bli, bare vi har en eier som vi vet at vil dette her, og som vil betale for det. Når katten da ikke er merket, kan viktig tid gå tapt bare fordi vi ikke kan avtale noe med eieren. Selvfølgelig gir vi hjelp til katten slik at den ikke har det vondt, men vi kan ikke yte hjelp som koster oss 5-10 000 kroner uten at vi har en eier der som er villig til å betale oss. Det andre poenget her, er at hvis vi finner eier, så kan eier avslutte leting og få beskjed om hva som har skjedd, kanskje bare hente katten hos oss hvis vi er så heldige. Det er forferdelig for eierne å leve i det uvisse når katten har vært borte en stund. Man går og leter, averterer og kanskje får man ikke noe svar. Det siste er det jo ikke noen garant for selvom man ID-merker, men sjansen for å finne katten sin igjen er så utrolig mye større.

5) Spesielt fokus på riktig fór og ernæring:
Katter som er i vekst trenger riktig næring. Det er store krav til kroppen når den skal bygges. Katter som kastreres eller steriliseres kommer jo her oftest som 4-5-6 måneder gamle, dvs i den perioden hvor de vokser mye. Katten må få nok proteiner, det skal være de riktige proteinene, nok energi (karbohydreter og fett) og bra nok mineralsammensetning, samt nok med vitaminer og sporstoffer. Alt dette får man ganske så bra til, ved å kjøpe kattungefór, som byttes til voksenfór ved 6-7 mnd alder. det er viktig at fóret er merket med ordet "FULLKOSTFÓR" til katten.

Veldig mange katter får FOR MYE mat heller enn passe. Man fyller på skålen slik at katten alltid har noe å spise. Tenk hvis vi gjorde det samme med våre barn? De fleste katter blir derfor fete, eller kommer i et overskuddsmodus, og må skille ut en rekke stoffer som kommer i for rikelige mengder inn i kroppen. Overskuddet av fettstoffer blir lagret, og kattens kroppsvekt øker. Overskuddet av proteiner, mineraler/salter skilles ut over nyrene og ut i urinen. Proteinproduktene utgjør et merarbeid for nyrene, som over tid vil være en belastning på nyrene. Mineralene eller saltene konsentreres opp i urinen, og der kan de felles ut som krystaller, som bygger seg videre opp til smågrus og urinstein. For å unngå dette, finnes det nå fór som tar hensyn til dette på flere måter. Det er mindre salter i fóret, det er andre salter, det er stoffer tilsatt fóret som gjør at urinen blir surere, til sammen hindrer dette utfellingen av saltene til krystaller. De fleste slike fór gjør også at katten drikker mer. Dermed blir urinproduksjonen større og vannet i urinen gjør at konsentrasjonen av salter ikke blir så stor at saltene kan felles ut som krystaller.

Fedme er opplagret næring i form av fett. Noe som gir høyere vekt, mer belastning på kroppen generelt og spesielt for ledd, skjelett, lever, nyrer og hjerte. Overvektige katter mer enn firedobler sjansen for å få sukkersyke. Over tid kan fedme føre til kortere liv. I år vil vi fokusere sterkere på kattens vekt og fedmeproblematikk.

Katter som kastreres får både lavere stoffskifte og nedsatt aktivitetsnivå. Generelt sier vi at katter som kastreres, skal få inntil 25% mindre mat i skålen per dag.

Ved overvekt (kan ikke kjenne ribbein, ikke kjenne ryggtagger, stor buk, store hudfolder med fett), så bør også katter slankes. Slanking gjøres lettes ved både å forsøke å øke aktiviteten ved å gå turer med katten i sele, leke mer med den, og fóre mindre eller legge om til et slankefór. Hos oss kan du få fórvarianten Specific FRD (Felin Reduction Dry) tørrfór eller som boksmat FRW (Felin Reduction Wet).

For eldre katter med samtidige leddproblemer, anbefales et fór som både er slankende og samidig gir ekstra støtte til ømme ledd etter kronisk belastning. Her er fettmengden redusert litt, L-carnitin er tilsatt for å stimulere til forbrenning av fett og styrke muskelmassen. Det er tilsatt glucosamin og chondroitin for å gi støtte til ledd og brusk i ledd. Et høyere innhold av mangan skal gi mer proteoglycaner som også støtter leddfunksjonen.

6) Kattesand: Katter trenger skikkelig sand i kassene sine. I tillegg er det bedre for eierne hvis kattens urin og avføring ikke lukter så mye når det ligger i kassen. det skal være enkelt å sortere ut avfallet. Vi synes EVERCLEAN kattesand fungerer veldig bra. Prøv - og se selv!

Regnestykket: Diverse antagelser er gjort...

(03.03.14; Rettet litt på dette etter kommentar fra Claudia - Du får sjekke dette..)
* F1 = Barn; La oss si at mammaen er født i september, og at hun som de fleste katter blir kjønnsmoden etter 5 måneder. Mammakatten kan, hvis hun får maksimalt med kull, og en så optimal oppfølging av hannkatt som mulig, få kull hver 2. måned, og med 6 kattunger hver gang, i løpet av 25 måneders levetid få 8 kull. Jeg regner med brunstsesong fra februar til ut september. Det er brunst-stopp og dermed ingen parringer med kull fra oktober til februar. Mammakatten kan optimalt rekke å få 8 kull før hun er 25 mnd.

** F2 = Barnebarn: Kattungene vil være 50/50 hann og hunnkatter. Hunnkattene har dårligere forplantningsevne enn hannene, men for regnestykkets del, så gjør jeg den antagelsen at hunnkattene og hannkattene vil få like stor forplantningsevne. Hunnkattungene får brunst ved 5 mnd alder, og hannkattungene kan parre fra 5 mnd alder. Ungene fra 1. kull rekker igjen å få kull 5 ganger til, innen mammaen er 2 år. Sett at disse også får sine 6 kattunger hver gang, som igjen kan bli drektige og føde etter 5 måneder, så begynner det å bli mange. Kull nummer 2, 3 og 4 kan også rekke å få unger. Kattungene i kull 5 til 8 rekker derimot ikke å få kattunger.
*** F3 = Oldebarn: Kun kattungene fra mammakattens 1. kull, rekker å nå fertil alder og kan hver seg føde sine 3 kull før de to årene har gått. De andre barnebarna rekker ikke å bli kjønnsmodne og få kattunger før det er den første kattemammaen har nådd en alder av 25 måneder.

Mammaen                                                              =   1
F1: 8 kull *6 kattunger                                           =  48
F2: 6 kattunger som kan føde 5 kull med 6 unger    = 180
+ 6 kattunger* 4 kull med 6 unger                           = 144

+ 6 kattunger *4 kull * 6 stk                                    = 144
+ 6 Kattunger *3 kull * 6 stk                                    = 108
F3: 18 * 3 kull * 6 stk                                              = 324

TILSAMMEN ETTER 2 ÅR OG 1 MÅNED                    = 949