DENNE BRYGGERIHESTEN, EN CLYDESDALE, HAR OGSÅ BESTEMT SEG FOR Å PROMOTERE PROSTATAKREFT I NOVEMBER.

Prostatakreft hos menn

Movember:

Hva gjør dette her på denne siden? Det er bare Lars som synes dette er spesielt viktig, og halvparten av våre kunder er menn...:

I november er mannens helse, og spesielt prostatakreft, i søkelyset. Mange menn lar barten gro for å skape oppmerksomhet om menns helse og prostatakreft. Med og uten bart kan du støtte forskningen. Hvorfor fokusere på menns prostata? Jo fordi menn sjeldnere enn kvinner snakker om sin egen helse, menn går sjeldnere til legen for å sjekke seg selv, og ofte for seint.

BLÅ-SLØYFE-AKSJON har nå tatt over for Mowember. Fra høsten 2017 kommer det årlig en kampanje som setter fokus på ProstataKreft (PK), og hvor det selges Blå sløyfer, tilsvarende de Rosa sløyfene kvinnene i Brystkreftforeningen selger.

Navnet Movember er en blanding av ordet “mo” (australsk slang for moustache) og november. (Det var "down under" dette startet). Barten er aksjonens symbol, og vi oppfordrer alle menn til å anlegge bart for å skape oppmerksomhet om aksjonen. Barten er også ment å være en døråpner for å få menn til å skulle snakke om egen helse. Hvilke symptomer er normale og hvilke er spesielle? Når bør du oppsøke lege? Kreftsjekken for menn forteller deg hvilke tegn du bør være oppmerksom på. 

Har du lyst til å delta mer aktivt kan du melde deg inn i Prostatakreftforeningen, som er en underforening av Kreftforeningen. Her finnes det lokallag, og for Drøbak/Frogn er det PROFO-Oslo som dekker området her.

November er måneden som setter søkelyset på mannens helse og prostatakreft. Midlene fra årets Blå-sløyfe-aksjon skal gå til forskning på nye biomarkører for prostatakreft som kan skille aggressiv prostatakreft fra prostatakreft som menn kan leve med. Ved å identifisere hvem som har hvilken kreftform kan alle som ikke har den aggressive formen slippe å gå gjennom unødvendig behandling og de bivirkningene det medfører.

Er det bare eldre menn som får prostatakreft?

Prostatakreft er den desidert største kreftformen i Norge med nesten 5000 nye tilfeller i året. En av åtte menn i Norge får prostatakreft i løpet av sin levetid, men nesten 90 % av de som får diagnosen er i live fem år etter diagnosetidspunkt. Det er imidlertid mange som lever med bivirkninger av behandling, som for eksempel inkontinens og impotens. Det er sjeldent at menn under 50 år får prostatakreft. Risikoen øker med alderen og vel 90 % av de som får prostatakreft er over 60 år.

Bør alle menn ta PSA-test?

På bakgrunn av foreliggende forskning anbefaler ikke Kreftforeningen systematisk PSA-screening for prostatakreft. Grunnen til det er at PSA regnes som et noe usikkert diagnoseverktøy. Det vil si at mange pasienter blir overbehandlet/får mer behandling enn hva som kanskje er nødvendig. En gylden regel er at om man er usikker på egen helse, så bør man ta kontakt med legen. Dersom man har mange i familien som har hatt prostatakreft bør man være ekstra oppmerksom. Vi mener derfor at det er nødvendig at man forsker mer innenfor dette området slik at man kan finne nye og bedrediagnoseverktøy (biomarkører). Da kan man stille riktigere diagnose og dermed gi mer personlig tilpasset kreftbehandling til hver pasient. 

Hva skal du se etter?

Symptomer fra prostata:

Normalt: De aller fleste menn får forstørret blærehalskjertel (prostata) med årene. Det fører til at de må late vannet oftere enn før, og ofte må opp om natta. Strålen blir svakere, og man bruker lengre tid på selve tømmingen.

Når du bør søke lege: Dersom du har mye besvær og forstyrret nattesøvn, bør du søke lege. Hos lege kan du få hjelp for normalt prostatabesvær, og du kan også bli sjekket for kreft i prostata. Ofte vil legen både ta en såkalt PSA-test av blodet og undersøke selve blærehalskjertelen. Konsentrasjonen av PSA (ProstataSpesifikt Antigen) øker i blodet dersom prostatakjertelen er irritert på noen måte, for eksempel som følge av infeksjon eller annen påvirkning. En lang sykkeltur på dårlig sete kan gi økt PSA. Det er først og fremst når PSA øker jevnt og trutt over tid at legen skal reagere og gjøre en nærmere undersøkelse. Dette gjelder også hvis PSA er forholdsvis lav; poenget er økningen. De fleste som får prostatakreft, får en "snill" form som de kan leve med i årevis. PSA-testen er førstog fremst et nyttig diagnostisk verktøy. PSA-stigning alene betyr ikke at du har prostatakreft.

Symptomer fra urinveiene:

Normalt: Du får frisk rød farge på urinen når du har spist rødbeter. Men har du ikke spist rødbeter, kan det være rødfarge fra blod.

Når du bør søke lege: Fastlegen kan påvise synlig og usynlig blod i urinen ved hjelp av en hurtigtest. Det er oftest et tegn på infeksjon, men kan være tegn på kreft. Andre symptomer er plager som likner urinveisinfeksjon, og som kommer igjen flere ganger.

Pass på deg selv, og kameraten din i november!

Informasjon og ordlyd sakset og stusset fra Kreftforeningens kampanje på nett.