VELKOMMEN TIL FROGN SMÅDYRPRAKSIS!

POLIKLINISK UNDERSØKELSE

Alle våre pasienter gjennomgår en standard poliklinisk undersøkelse. Denne undersøkelsen innebærer utspørring av deg som eier, og undersøkelse av dyret. Her er det vanlig å følge en standard prosedyre for hvordan dette gjøres. Vi tar temperatur, sjekker lymfeknuter og slimhinner, ser på pels/hud/poter/klør og sjekker om dyret er uttørret. Vi lytter på hjerte og lunger og kjenner på buken. Ofte, men ikke alltid, kjenner vi inn i endetarmen for å sjekke at det er bra der også. Utvendige kjønnsorganer sjekkes. Alt skrives inn i en journal.
 
Etter denne undersøkelsen, er det vanlig at vi forteller eier hva vi har funnet ut, og redegjør for hvilke muligheter vi har. Ofte kreves mer undersøkelse for å komme frem til en diagnose.

Klinisk undersøkelse: Endelig ble det litt kos!

RØNTGEN

Vi skiftet ut vårt røntgenapparat i 2004, og har et nytt Sedecal røntgenapparat, med kort eksponeringstid. Dette gjør at pasientene får så liten eksponering som mulig ved hvert bilde. I oktober 2009 fikk vi digitalt røntgenutstyr, som gir enda bedre bilder.

En røntgenundersøkelse går det som regel an å utføre, uten å bedøve dyret. Men der hvor vi er forpliktet til å gjøre det, som ved HD (HofteleddsDysplasi) eller AA (AlbueleddsArtrose)-undersøkelser, eller når dyret absolutt ikke vil, så må vi bedøve/gi narkose. Alle bilder vi tar er avhengig av at dyret kan ligge stille.

Vi har lang erfaring med røntgen og kan mye røntgendiagnostikk. Skader i albuer, knær og andre spesielle steder, kan det være nødvendig å sjekke spesielt nøye. Av og til sender vi bilder derfor til en ekstern røntgenspesialist for å få deres uttalelse også.

Sidebilde bryst av hund: Stor fortetning i fremre del av lungen, foran hjertet. Hodet til hunden er mot høyre og man ser rygg øverst med ribbein og brystbein nederst, samt mellomgulv som venstre begrensning.

KIRURGI

Både Helge Bruland og Lars Bjerke har operert lenge, og har lang erfaring, samt en god del kurs. Stort sett utfører vi det vi selv kaller opp til middels avansert kirurgi.

På hunder og katter utfører vi for eksempel rutinemessig:
Kastreringer og steriliseringer. Pyometraoperasjoner. Øyelokksoperasjoner, operasjon av Harders gland. Fjerning av analkjertler.
Ellers utfører vi også mange svulstoperasjoner, fjerning av jurlister ved jursvulster. Fjerning av lårhode ved CLP's disease/lårhalsbrudd katter. Øreoperasjoner (Zepp). Bukinngrep for fjerning av fremmedlegeme, fjerning av milt, fastsying av magesekk etter mageoppblåsning.

Alle våre pasienter blir overvåket av personell før, under og etter operasjonen. I tillegg har vi en maskin som overvåker puls, oksygeninnhold i blod, samt karbondioksydnivå i utåndingsluft. På overvåkningsskjermen er det også slik at det vises en kruve over hjerteaksjonen (EKG), vi får opp blodtrykk og temperatur underveis. Alle våre pasienter ligger på varmeisolerende underlag og tilføres varme under operasjonen. Nesten alle får væske hvis de gjennomgår operasjon med mer enn 30 minutters varighet av narkosen.

Vi bruker gassanestesi, sevofluran på de fleste av våre kirurgipasienter. Noen blir operert med injeksjonsanestesi.

Spesielle operasjoner, som ved kraftige beinbrudd, brudd til ledd, operasjoner i bryst (lunge og hjerte), ryggoperasjoner, og de fleste leddoperasjoner, er ting vi ikke er kompetente nok til, og derfor blir de av våre pasienter som trenger slik hjelp, henvist videre.

Fjerning av hele jurlisten hos en hund med jursvulster. Her var det diagnostisert ondartede svulster etter biopsier, og så ble alle jurkjertlene på den ene siden fjernet. Ingen tegn til spredning.

ULTRALYD

Det er Lars som driver med ultralyd.
Ultralyd som undersøkelsesmetode har 2 store fortrinn;
1) Man kan se hvordan organene er inni. En vanlig måte å forklare forskjellen mellom røntgen og ultralyd på, er å bruke en appelsin som eksempel. Med røntgen så kan du få se appelsinens FORM. Men med ultralyd kan du se appelsinen innvendig sånn at du kan se BÅTENE inni appelsinen.
2) Det er ikke skadelige stråler eller giftig på noen måte, og oftest trenger ikke pasienten å bedøves.

Ulempen med ultralyd, er at man ikke kan se gjennom bein eller luft. Så ofte er ultralyd en undersøkelse man gjør i tillegg til andre undersøkelser.

Ultralyd hos oss brukes til;
1) Å sjekke for drektighet, telle fostre, og gi et tips om alder på fostrene, slik at man lettere kan si dato for fødsel. Det går an å stille drektighetsdiagnose så tidlig som ca 3 uker, ved 21 dager, men beste tiden å telle fostre på synes jeg er dag 25-28 etter parring.
2) Å se på bukorganer; Lever, milt, nyrer, blære er organer det er lett å få en god oversikt over. Livmor og eggstokker er også organer vi kan sjekke godt med ultralyd. Prostata hos hannhunder er også lett å se ved hjelp av ultralyd. Tarmer og magesekk, lymfeknuter, bukspyttkjertel og binyrer kan være ganske vanskelig å se på ultralyd, hvertfall for Lars.
3) Utvendige svulster/kuler; Ofte kan en ultralyd av disse vise hvor store kulene er, om de griper om seg - invaderer - underliggende vev. Dette kan være bra å vite FØR man går på en svulstfjerning. Ved testikkelsvulster er ultralyd veldig lett å bruke for å kunne stille rett diagnose.
4) Å se på hjertet; Dette er vanskelig - for meg er det for vanskelig, her blir pasientene som trenger dette sendt videre til mer kompetente dyrleger.

Før en ultralydundersøkelse må dyret barberes der undersøkelsen skal gjøres.

EKG - ElektroKardioGram

Elektrokardiogrammer (betyr elektrisk-hjerte-tegning) tar vi ofte som standardundersøkelse ved utredning av et hjerteproblem.

EKG er som navnet sier, en undersøkelse hvor man finner ut mer om hvordan elektrisiteten strømmer i hjertet. Faktisk så ledes elektrisk strøm i hjertet via nervefibre og muskelfibre, og disse strømningene kan man lese av og måle stryken på, ved et EKG.

Det er lett å ta et EKG, hvis pasienten er rolig når den skal ligge på siden og kan tåle litt ubehag i forbindelse med disse elektrode-klypene vi setter fast 4 steder i huden. En EKG undersøkelse er oftest over på 5 minutter!
Men så skal EKG-et tolkes. EKG-resultatet kommer som en lang papirstrimmel som må "leses av" av dyrlegen etter undersøkelsen. Og DET kan ta litt tid.

EKG-et kan fortelle oss om HVA som er feil med hjertet, og ofte om HVOR ALVORLIG hjertelidelsen er. Oftest er det likevel at EKG-et bare viser oss en puslespillbit til, som sammen med andre undersøkelser tilsammen kan si oss hva som er feil med pasienten.

BLODPRØVER

Mange dyr må det tas blodprøver av. Uten å måtte skjære kan vi få en ganske så fin oversikt over funksjonen til mange av kroppens indre organer, hormoner og mineraler, og blodlegemer. Dessverre er ikke blodprøver noen god metode å bruke når vi leter etter svulster/kreft, men det er utrolig hva noen klarer å finne ut av, bare ved en blodprøve.

Blodet er et flytende vev, og består av blodlegemer, de røde og hvite, samt blodplater. I tillegg har vi blodvæsken som blodlegemene føres rundt i. Denne blodvæsken kalles serum. I serumet er de fleste proteinene (enzymer, hormoner, bærestoffer, immunstoffer) og mineralene løst opp. Ved skade eller sykdom i organer, kan  mengden av slike stoffer bli for høye eller for lave, og komme utenfor det normale (grenseverdiene). 
Noen stoffer hører bare hjemme i noen organer, så hvis urea eller kreatenin er forøket, vet vi at det er nyrene det er noe galt med. Mens hvis vi har forøkede leverenzym-verdier, så er det leveren det er noe galt med. Dessverre er det ikke alltid så lett, noen ganger kan enkelte stoffer komme fra mange forskjellige organer, og da er det ikke så lett å si hvilket organ som er sykt/skadet.

Vi tar gjerne blodprøver når den vanlige kliniske undersøkelsen ikke forteller oss så mye, når pasienten er over 8 år og skal opereres, eller for å utelukke spesielle sykdommer vi kan teste for med laboratorietester enten hos oss eller på spesielle laboratorier i Norge eller i utlandet. Allergier som kommer av luft- eller hudallergier, utredes også med blodprøver.