Rådyrgeita ligger helt urørlig der ved siden av stien, maks 1 meter og 20 cm unna, ganske så skjult i gresset. Bikkja og jeg kommer gående, vi skriver 16. juni og klokken er 17.30. Jeg er 100 meter hjemmefra.

Det er tid for kjeing hos rådyrene, og det er en geit som har gått her nede i dalsøkket og kost seg på alt det flotte gresset som vokser her mellom stubbene etter hogsten av noen trær ifjor.
Jeg trekker bikkja unna, og fortøyer hun til et lite tre, og går forsiktig tilbake for å se. Geita ser på meg med klare øyne, men puster litt tungt. Hun virker tykk og svær i buken. Det må være fødsel på gang! Fantastisk at sånne fødsler kan skje så nærme menneskene! Tenk å få oppleve slikt uten å måtte dra 100 mil på tur!

Men er ikke dette FOR nærme da? Er det ikke litt for uvørent av et vilt dyr å eksponere seg slik?
Kan det være noe som er galt? Forsiktig bøyer jeg meg over gresskanten og titter. Hun ligger slik til, at jeg ikke får sett speilet eller området under halen noe særlig. Men ligger det ikke noe grått der bak?
Forsiktig trekker jeg meg unna igjen, tar med Bonnie og går hjem.

18.30: Middagen er spist opp, og jeg sjekker stedet der geita lå: Det ligger ingen der lenger. Jeg puster lettet ut og tenker at "Heldigvis, da har vel fødselen gått fint!".

20.30 og Bonnie maser på tur!
Straks jeg kommer ned på stien ut av hagen, møter jeg geita igjen. Nå ligger hun helt i det åpne, bryr seg ikke om at jeg kommer. Synet av bikkja bryr hun seg ikke om. Pusten er tung, og hun ligger med halvlukkede øyne.

Dette er definitivt ikke normalt. Forsiktig prøver jeg å komme meg i bakkant av geita.

Anne i ellevte!!
Det ligger et dødt kje delvis utenfor skjedeåpningen, og det er ikke noe tegn til rier hos geita.

Inn med bikkja igjen, og Bonnie er ikke blid for turavbrudd (igjen).

Forsiktig ned til geita igjen, med bøtte med varmt vann og håndklær. Men straks jeg kommer nærme nok til å nesten få tak i fosteret på utsiden, bykser geita opp og løper inn i krattskogen og er skikkelig borte igjen. Litt oppe i skogen kommer det også lyder, rådyrbrøl og knasing i skogbunnen som dør hen ila noen sekunder.

Jaja, nå er rådene dyre.
Viltnemd eller ringe Helge på Frogn Smådyrpraksis? Dvs velge mellom sannsynligvis skyting eller forsøk på å hjelpe?
Jeg ringer Helge: Han sitter med papirarbeid og vil gjerne forstyrres... og møter opp 12 minutter senere med Daktari-kassen sin.

Men så var det å FINNE GEITA IGJEN? Vi klarer det ikke, så Bonnie får en kveldstur- og finner geita død bare 10-15 meter unna der hun løp inn i krattskogen.
Helge får dratt frem kjeet som ligger i fødselskanalen: Det ligger med et bein frem og et bein bakover inn i mora. Han synes bekkenet virker veldig trangt i forhold til andre rådyrgeiter han har hjulpet. OG jammen er det ikke ett foster til? Lever det? En hard kant møter fingrer og det virker som om der er liv. Helge fisker opp utstyr fra kassen sin og får ut det siste fosteret fra mora ved å utføre keisersnitt på 13 sekunder. Men det er dødt det også, dessverre.

Viltnemda henter de døde dyrene dagen etter.

Men hva har dette med båndtvang å gjøre?

JA, HVA MED BÅNDTVANGEN? 
Jeg kan ikke med sikkerhet si at det ulykkelige utfallet er fremprovosert av løshunder. MEN...

Det jeg kan bekrefte, er at selv i svært tettbebygd område, SÅ SKJER DET FØDSLER. Det er kjeing i gresset kanskje svært nærme ditt hus også? Og hva hvis hunden din er løs og 10 meter unna deg og skremmer geita eller kjeet/kjeene, eller andre nyfødte dyr og fugler - Kan du med sikkerhet si at du kan stoppe hunden din? Kan du med sikkerhet si at ikke dyra eller fuglene blir skremt av dette i denne sårbare fasen? Og hva skjer så med ungene? Eller tror du at størrelsen på hunden din spiller noen rolle for skrekkreaksjonen som frembringes hos fødende dyr eller fugler?

Skal vi prøve å overholde båndtvangen alle sammen? 1. april til 20. august!